En ruptur kan enten være partiell (en del av senen har røket) eller total (hele senen har røket). En ruptur kan oppstå i:
- Overgangen mellom knokkel og senen
- Senen
- Overgangen mellom sene og muskel
- Muskelen
En forlengelse på senen med 4-8 % vil anstrenge tverrbåndene i kollagenmolekylene betraktelig. Når tøyningen av senen overstiger dette, slutter senen å fungere.
1. Total seneruptur/avrivning:
I 97 % av tilfellene rammes de senene som er degenerative. Vanligst rammer dette personer som gjenopptar trening etter en lang pause. Typiske idretter med størst risiko er:
- Badminton
- Tennis
- Løping
- Håndball
- Basket
- Fotball
- Hoppgrener i friidrett
Diagnostisering:
Skaden kjennetegnes ved et plutselig smell etterfulgt av intens smerte. Personen kan ikke utføre de bevegelsene som den skadede muskelen normalt gjør.
De vanligste senene som rammes av en total ruptur er:
- Achillessenen (i leggen)
- Supraspinatussenen ( i skulderen)
- Bicepssenene (i overarmen)
- Patellarsenen ( i kneet)
Behandling:
- Akutt behandling. RICE prinsippet (R=Rest, I= Ice, C= Compression, E=Elevation)
- Yngre personer behandles som oftest med kirurgi der senen sys på plass igjen. Mens eldre personer oftest ikke får operasjon men i stedet gips/bandasje/ortose.
2. Partiell seneruptur (delvis seneavrivning):
Den skadede er ikke alltid klar over at skaden har inntruffet og kan tro det er en overbelastning etterfulgt av en betennelse.
Diagnostisering:
Ved akutt seneavrivning:
- Plutselig smerte ved enkelte bevegelser.
Ved kronisk senebrist:
- Den skadede har i lengre tid kjent smerte ved visse bevegelser.
- Smerte under oppvarming som forsvinner ved aktivitet og kommer tilbake etter aktiviteten.
- Lokal og intensiv trykkøm på det aktuelle området.
De vanligste strukturene som rammes av delvis senebristning er:
- Patellarsenen (kneet)
- Rotatorcuffen (skulderen)
- Adductor longus senen (lysken)
- Achillessenen (leggen)
- Hamstrings (bakside lår)
Behandling:
- Akutt behandling. RICE prinsippet (R=Rest, I= Ice, C= Compression, E=Elevation).
- Krykker for avlastning.
- Gips, ortose, bandasje.
- Treningsprogram med gradvis økende belastning.
- Muskel og skjelettbehandling for å normalisere bevegelsesmønsteret.
