Ryggraden består av 33-35 ryggvirvler. Mellom hver ryggvirvel ligger en mellomvirvelskive som skal absorbere støt og belastning samt gi ryggraden nødvendig bevegelighet. Dersom innholdet i disse mellomvirvelskivene trykkes ut, oppstår en prolaps. En prolaps kan med andre ord oppstå i hele ryggen. Nakken og korsryggen er de områdene som oftest rammes.

Årsak:

Tenk deg at de mellomvirvelskivene (også kalt disker, puter, skiver) som ligger mellom hver ryggvirvel fungerer som en svamp. Den kan ta til seg og trykke ut væske, akkurat slik en svamp du vasker bilen din med. Jo flere ganger du bruker svampen og jo eldre den blir, jo dårligere fungerer også svampens absorbsjonsevne. Akkurat slik er det med mellomvirvelskivene våre også. Jo eldre vi blir, jo dårligere fungerer svampen og den trykkes gradvis sammen uten å være i stand til å fylle seg opp igjen.

De tykkeste skivene (som vi har i korsryggen) er 9 mm tykke. Ved økt alder reduseres denne tykkelsen, og dette er en av grunnene til at vi blir kortere! I midten av hver mellomvirvelskive er det en noe mer tyntflytende masse. Når svampene/mellomvirvelskivene blir eldre og sprøere kan den tyntflytende massen trykkes ut og en prolaps oppstår. Alle kan få prolaps, men sjansen øker med alderen.

Dersom den tyntflytende massen trykker på en struktur som gir smerte ( f eks en nerve) kan man kjenne stråling i den nervens utbredelsesområde. Dersom den nerven f eks er isjiasnerven vil symptomet av prolapsen være isjias. Altså utstråling i benet. Klemmer prolapsen på en nerve i nakken kan man kjenne stråling i f eks armen.

Diagnostisering:

Smertene kan oppleves som ganske akutte. Likevel kan man kjenne ubehag og stivhet i ryggen eller nakken i lang tid før den akutte smerten oppstår. En prolaps er noe som gjerne utvikles over flere år. Og det er verdt å merke seg at dersom ikke prolapsen trykker på noen strukturer som gir smerte (for eksempel en tarm), så trenger man heller ikke kjenne at man har en prolaps. Det er først i det øyeblikket prolapsen treffer en struktur som kan gi smerte at vi opplever de intense smertene.

Dersom prolapsen trykker på en nerve i armen kan man blant annet oppleve:

• Nedsatt følelse i armen
• Nummen/prikking i fingre
• Oppleve nedsatt kraft i armen

Tilsvarende kan dette oppleves i benet dersom prolapsen sitter i korsryggen.

Behandling av prolaps:

Prolapsen i seg selv kan ikke behandles. Derimot kan vi gjøre mye for å lette på symptomene som prolapsen gir. For mange oppleves dette som meget lettende, det å få “pause” fra smertene en periode. På egenhånd kan de hjelpe å holde seg i bevegelighet samt gå turer. Behandlingen på klinikken vil bestå av:

• Akupunktur (dry needling) i aktuell muskulatur
• Muskeltøyning
• Massasje
• Hjemmeøvelser og treningsøvelser, både for den akutte fasen og preventivt for å hindre tilbakefall.

I alvorlige tilfeller, som for eksempel lammelser eller der smertene ikke ser ut til å avta kan operasjon være eneste utvei.

Kuriosa:

• Det er vanligst å få prolaps på høyre side
• Vi er 1-2 cm lengre på morgenen enn på kvelden